Hvordan oppføre seg som tysk soldat i Norge? Tyske soldater

Hver tysk uniform representerte en fiende nordmennene ikke ønsket nærmere kontakt med. Og den norske motstanden mot tyskerne bidro til at tyskerne måtte benytte helt andre metoder og midler enn innholdet i retningslinjene
Da tyskerne forberedte invasjonen i Norge 9. april 1940, var ønsket at landets regjering ville overgi seg, slik som det skjedde i Danmark. Ved å innlede med et kraftig bombeangrep på de fleste større norske byer langs kysten, ville nordmennene forstå håpløsheten ved å kjempe mot en militær overmakt, og velge å avstå landet uten kamphandlinger. Tyskerne skulle komme som en beskyttelse for landet mot andre krigførende stater som England og Russland, og det var viktig at nordmennene forstod dette. Derfor var det om å gjøre at den enkelte tyske soldat oppførte seg på en slik måte at han ikke provoserte nordmennene. Siden de færreste tyskere var fortrolig med den norske mentaliteten, fikk hver tysk soldat i hæren utdelt i sin oppakning retningslinjer for omgangen med nordmenn. Til tross for den tyske overmakten valgte nordmennene å forsvare seg, og det kom til en forholdsvis langvarig krig der tyskerne nødvendigvis måtte bruke krigens midler for å kunne nå sine mål. Dermed forsvant grunnlaget for en fredelig okkupasjon og mulighetene for forståelse av det tyske nærværet.


Tyske soldater staller opp på Abildsø gård. Foto: SAH.

Nedenfor følger retningslinjene oversatt og gir et godt inntrykk av at det var maktpåliggende for tyskerne at de ønsket en fredelig og fordragelig omgang.


Retningslinjer for oppførsel ved personlig omgang med den norske befolkningen.

Samtlige som tilhører Hæren må være klar over at de ikke befinner seg i fiendeland, men at troppen er rykket inn i Norge for å beskytte landet og sikre dets innbyggere. Derfor skal det taes hensyn til følgende:

1. Nordmannen har en utpreget nasjonal bevissthet. Dessuten føler det norske folk seg i nær slekt med de andre nordiske folk. DERFOR: Unngå alt som kan såre den nasjonale æren.

2. Nordmannen er ytterst frihetskjær og selvbevisst. Han avviser en hver tvang og underordning. Han har liten sans for militær tukt og autoritet. DERFOR: Befal lite, ikke brøl til ham. Det fyller ham med motvilje og er virkningsløst. Forklar og overbevis saklig. En humørfylt tone oppnår mest. Unødvendig skarphet eller umyndiggjørelse, sårer hans selvfølelse.

3. Nordmannen er i sin legning (i likhet med de friesiske bøndene) innesluttet og tilbakeholdende, langsomme i sin tenkning og handling, og i tillegg mistroiske overfor alt som er fremmed. DERFOR: Ikke hastverksmas. Gi tid.

4. En nordmanns hjem er etter gammelgermansk oppfatning hellig. Gjestfriheten er selvsagt. Eiendomsretten usårbar. Huset forblir ulåst. Tyveri er nesten ukjent og ansees som skam. DERFOR: Avstå fra et hvert uberettiget inngrep, også da når det ligger gjenstander fritt omkring. ”Besørging” eller ”organisering” og liknende betraktes som tyveri og er under alle omstendigheter forbudt.

5. Nordmannen aksepterer ikke krigen. Dette folket som driver sjøfart og handel føler seg nærmere knyttet til England. Det er redd Russland. Bortsett fra få unntagelser finnes det ingen forståelse for nasjonalsosialismens mål. DERFOR: Unngå politiske diskusjoner.

6. Nordmannen elsker sitt hjemlige og behagelige liv. Hans gunst vinnes ved vennlighet, små oppmerksomheter og anerkjennelse av hans person. DERFOR: Ingen påtrengende oppførsel, eller minst overfor kvinner.

7. Det tyske språk blir forstått nesten over alt. Men forutsetningen er at det snakkes langsomt og tydelig.

Det er nødvendig å presisere at det var den tyske hæren (Wehrmacht) som lot sine soldater få disse retningslinjene. Andre tyske enheter som Waffen SS og Gestapo hadde en helt annen misjon, og oppførte seg også deretter. Den brutale måten disse enhetene opptrådte på, skapte en norsk oppfatning av at hver tysk uniform representerte en fiende nordmennene ikke ønsket nærmere kontakt med. Og den norske motstanden mot tyskerne bidro derfor til at tyskerne måtte benytte helt andre metoder og midler enn innholdet i retningslinjene.

Tor J. Wisløff