Syatelier og lyttepost

Det som gjorde motstandsarbeidet under krigen særlig farlig, var nordmenn som i all hemmelighet gikk i nazistenes tjeneste og arbeidet som angivere. Man måtte alltid være ytterst forsiktig med hva man sa og gjorde. Om en angiver fikk den minste mistanke, var det tilstrekkelig til at vedkommende meldte fra og man ble arrestert. Personer som man ikke var sikker på, ble kalt ”stripet”, og var farligere enn dem som gikk i uniform. Nazistene var særlig oppsatt på å få tak i dem som smuglyttet på radio for å få de siste nyhetene fra ”London”. Gudrun Lie opplevde selv hva som skjedde på sitt arbeidssted.
Hun fikk sin utdannelse som syerske hos Birgit Rode som drev Birgit Rodes Syatelier, en eksklusiv systue i en leilighet i Uranienborgveien 11 der byens finere fruer på Vestkanten og i Holmenkollåsen fikk sydd sine kjoler og drakter. En av hennes forfedre var oberst Hans Henrik Rode som frem til 1830 eide Søndre Hellerud gård på Nordstrand. Han har senere fått en vei oppkalt seg, Oberst Rode vei.
Leiligheten besto av 4 rom, og to av dem ble brukt som syatelier. Birgit Rode var en glødende ”jøssing” og lyttet ivrig på ”London” for å høre nyheter derfra. Hun gjorde notater av det hun hørte, og disse ble bragt til et trykkeri som utgav dem under navnet ”Whispering Times” som deretter fordelt til andre pålitelige ”jøssinger”. Også de ansatte i syatelieret fikk noen eksemplarer som de skulle gi videre.
Overfor de 10 – 20 sydamene hun hadde ansatt, holdt hun ikke hemmelig hva hun drev med. Kom det gode nyheter, fortalte hun samtlige hva hun hadde hørt. Og da nyheten om D-dagen kom, de alliertes invasjon i Frankrike 6. juni 1944, var hun nesten i ekstase. Hun må ha vært overbevist at de alle var like gode ”jøssinger” som hun selv, siden hun kunne bringe gleden til uttrykk så åpenlyst.




Men Birgit Rode fikk etter hvert en fornemmelse av at det ble spionert på henne. I oppgangen bodde en fru Jensen som var nazist, og det var nærliggende å tro at hun hadde oppdaget at Birgit Rode ikke bare var sydame, men også holdt på med illegale saker. For sikkerhets skyld tilkalte derfor Birgit Rode Gudrun Lie og en annen av de ansatte og ba dem bringe en koffert ned til Østbanen, sette den i en oppbevaringsboks og ta med seg nøkkelen. I kofferten lå den hemmelige radioen. Sypikene tok med seg kofferten, gikk ned Parkveien, tok trikken fra Drammensveien til Østbanen og utførte det Birgit Rode hadde bedt dem om, og bragte nøkkelen tilbake.
Enten senhøstes 1944 eller i begynnelsen av 1945 kom Gestapo, og Birgit Rode ble arrestert. Først ble hun bragt til Bredtvedt og deretter til Grini. Og det viste seg at hennes antagelse var riktig. Det var fru Jensen som var angiveren.
Fru Rode sendte i 1947 et brev til Gudrun Lie og fortalte at fengselsoppholdet hadde gått hardt ut over helsen hennes. Fru Jensens angivelse ble senere funnet og hun ble dømt til 3 års og 3 måneders fengsel. Noe Birgit Rode syntes var vel fortjent.
Gudrun Lie var ansatt hos Birgit Rode fra august 1940 til høsten 1944. Da gikk hun opp til svenneprøven i søm av kjoler og drakter. Og med den referansen hun hadde etter å ha vært ansatt i Birgit Rodes Syatelier, bestod hun den selvsagt.

Tor J. Wisløff