Forfatterinnen Ragnhild Jølsen og Østmarka
Av Lise Henriksen

Østmarka består ikke kun av natur; den er på mange vis også smekkfull av kulturhistorie, ikke minst ute ved Enebakk-kanten, hvor man fra bygdas vakre middelalderkirke kan følge Ekebergdalen innover mot Østmarkskogene.
Etter snaue to kilometer, nederst i den vakre lindealléen opp til gården Ekeberg, ser man en bauta med et bronserelieff over forfatterinnen Ragnhild Jølsen. Hun levde fra 1875 til 1908. Minnesteinen ble reist av Romerike Ungdomsforbund i 1938.


Gården Ekeberg (Eikeberg) i Enebakk. Foto: Lise Henriksen.

Gjennom hele sitt korte liv hadde forfatterinnen Ragnhild Jølsen en meget spesiell og sterk tilknytning til Østmarka. Hun var født og oppvokst på storgården Ekeberg i Enebakk, nabogården til Børter. Faren, Holm Jølsen, drev storstilet fabrikkvirksomhet i Ekebergdalen, først med treoljedestillasjon, deretter anla han landets nest største fyrstikkfabrikk med over 300 arbeidere og til sist cellulosefabrikk. Denne virksomheten pågikk fra 1860 til 1893. Den velskrevne, halvdokumentariske romanen “Drømmen og hjulet” av Jens Bjørneboe, utgitt første gang i 1964, skildrer både fabrikkvirksomheten, folkelivet og Ragnhild Jølsens tilværelse i denne litt avsidesliggende bygda i kanten av Østmarka. Til gården Ekeberg hørte 9000 mål skog innover i Østmarka. Eiendommen strakte seg inn til Forfoten og Børtervann i nord og øst.


Ragnhild Jølsen vokste opp i dette vakre landskapet i Ekebergdalen, i kanten av Østmarka. Bildet er tatt fra gården Ekeberg mot Østmarka. Foto: Lise Henriksen.

Holm Jølsens virksomhet førte til at både Ekeberg-skogen og Collet-skogen lenger nord ble fullstendig uthogd på bare noen få år. Det gikk særlig hardt utover gran og osp. Til slutt var det ikke tømmer igjen til å forsyne verken fyrstikkfabrikken eller cellulosefabrikken. Men det var de dårlige konjunkturer, kombinert med konkurranse fra utlandet og flere branner i fabrikkbygningene som til sist forårsaket Holm Jølsens fallitt. I 1904 måtte han gi slipp på Ekeberg, et tap som Ragnhild Jølsen aldri kom over. Allerede da Ragnhild var fjorten år måtte hun forlate sitt elskede Ekeberg og flytte med familien til Kristiania, hvor hun bodde til 1897. Først som 22-åring flyttet hun tilbake igjen.
Fra barnsben av hadde Ragnhild Jølsen et nært og inderlig forhold til naturen. Hennes tumleplass var den store hagen på Ekeberg og skogen innover mot Østmarka. Som yngste barn i søskenflokken lekte hun mye for seg selv, og det ble sagt at hun hadde et uvanlig vart sanseapparat fullt av drømmer og fantasi. Hun ble betegnet som både original og overtroisk. Som liten trodde hun fullt og fast at skogen var besjelet. Ragnhild hadde også sterke humørsvingninger, og var følsom og innesluttet.
Av sin mor, Pauline f. Holmsen, fikk Ragnhild høre mange historier og sagn fra både Enebakk-bygdene og Østmarka. Ragnhild fortalte selv at alle av slekten var voldsomme karer; bjørneskyttere og skogsmenn. Ragnhilds oldefar var den kjente bjørnejegeren Holm Hanssøn Ekeberg (1751-1829) som skjøt 36 bjørner på slutten av 1700-tallet. Skottgardsåsen, mellom Deliseterfjorden og Støttumfjorden nord i Børtervann, har fått sitt navn etter en av Holm Hanssøns bjørnesteller (skottgarder); steder der bjørnen ble skutt på hesteåte om våren. Også i de øde trakter i Strusåsen nord for Deliseterfjorden skal Holm H. Ekeberg ha skutt mange bjørner på åte.
Selv hadde Ragnhild nedtegnet sagnet om eneboeren og skogskvinnen Rønnaug Geiterud i Losby-skogen, trolig etter muntlig overlevering. Hun var ellers fascinert av den sterkt overvektige brukseier Helle Juel på storgården Vestby ved Vågvann i Enebakk, og brukte ham som modell for en av personene i Hollasses krønike.


Ragnhild Jølsen i 1905. Portrettet av Ragnhild er scannet fra boken "Portrett på mørk treplate", utg. av Aschehoug 1989.

I løpet av fem år, fra 1903 til 1907, skrev Ragnhild Jølsen alle sine fire romaner; “Ve´s Mor” (1903), “Rikka Gan” (1904), “Fernanda Mona” (1905) og “Hollasses krønike” (1906). I 1907 skrev hun “Brukshistorier”, en novellesamling med enkle og varme virkelighetsskildringer av fattige husmenn og fabrikkarbeidere og den gamle brukskulturen i Ekebergdalen på 1800-tallet. Det var nærmere et halvt hundre husmannsplasser i Ekebergdalen i Ragnhild Jølsens tid. Brukshistorier ble skrevet som et slags minnesmerke over faren.
I “Etterlatte arbeider”, redigert av Antonie Tiberg og utgitt etter forfatterinnens død i 1908, gir Ragnhild Jølsen et vakkert portrett av sin mor, som hun her kaller “Mor Eveline”. Hun fremhever kvinnen som en uhyre viktig person på de gamle gårder - det stabile, gode element.
“Rikka Gan” er Raghild Jølsens mest kjente bok. Hun skrev den i smertefull harme, like etter salget av Ekeberg. Innsjøen Øyeren er “Gan sjø”, og man finner likhetstrekk mellom “Gan gård” og gården Børter, hvor Ragnhilds tante og onkel bodde. Forlagsmannen og lokalhistorikeren Barthold Butenschøn ( Barthold Butenschøn var leder av Enebakk Historielag gjennom 32 år, fra starten i 1955 og frem til 1997. Butenschøn ble 97 år) fra gården Bjerke i Enebakk (1904-2001) har inngående studert Ragnhild Jølsens liv og forfatterskap. Det samme har litteraturprofessor Helge Nordahl. Begge er samstemte i sin karakteristikk; “Rikka Gan” er som et smykkeskrin som kan leses på mange plan, en rik bok som er både ættesaga og kjærlighetssaga med hovedvekt på mytene, det historiske, åndelige og legendariske. Boken har en utrolig spennvidde som man først i de senere år er blitt oppmerksom på. Ragnhild Jølsen viser i denne romanen en forbløffende psykologisk innsikt, langt forut for sin tid. Forfatterinnen brukte helt bevisst et språk som passet til tiden og temaet. Alle hennes romaner har ifølge Nordahl kvaliteter som kjennetegner den virkelig store diktning.
.I ”Fernanda Mona” bruker Ragnhild Jølsen gården Flateby som modell for ”Herby”. Ragnhild hadde lest Conradine Dunkers bok ”Gamle Dage”, utgitt første gang i 1871, som bla. omhandler høstjaktene og de storstilte julefeiringene på Collett-familiens store jaktslott Flateby i Enebakk. Ragnhilds farmor, Elen Ekeberg Jølsen, hadde deltatt i festlighetene på Flateby i sin ungdom. Flateby ble for øvrig revet flere tiår før Ragnhild ble født, men historiene levde videre. Det hadde skjedd et drap eller vådeskudd under en høstjakt på Flateby. Gjerningsmannen ble frikjent, og det ble reist et trekors til minnesmerke i skogen, som ble holdt vedlike i lang tid. Ragnhild fletter inn en lignende historie i sin tredje roman.


Vannet Forfoten mot sørøst. Ragnhild Jølsens dikterhytte lå til høyre for midten av bildet. Foto: Lise Henriksen.

Under arbeidet med ”Hollasses krønike” søkte Ragnhild Jølsen i januar 1906 tilflukt i en jakthytte på østsiden (eller sørsiden om man vil) av vannet Forfoten i Ekebergskauen, ikke så langt sør for Rausjø. Her kunne hun som elsket skogen og naturen sitte uforstyrret og skrive. Visstnok satt hun også i andre perioder mye på Forfot-hytta alene og skrev, og fikk mat og melk båret inn av en gårdsgutt. En god stund før Ragnhilds tid lå det en seter på motsatt side av Forfoten – Forfotsetra. Antakelig ble setra nedlagt på begynnelsen av 1800-tallet, så Ragnhild er ganske sikkert blitt fortalt om den.
Her ved Forfoten var det også duket for romantikk – i hvert fall ved én anledning hadde Ragnhild besøk av en sytten år eldre elsker fra Enebakk. Fortsatt ser man de godt bevarte tuftene etter tømmerhytta, også kalt ”Bjørnehytta”.
Hytta hadde to etasjer og en stor veranda mot Forfoten. Den lå uvanlig idyllisk til med utsikt over store deler av dette litt bortgjemte Østmark-vannet, med en fin bade- og båtplass straks nedenfor. Forfoten, som er én kilometer lang fra nord til sør, består egentlig av to vann, Vesle Forfoten og Forfoten, atskilt av et myrparti. Ennå fornemmer man en spesiell ødemarkstemning i disse trakter. Selv om man i flere tiår har kunnet følge en skogsbilvei fra Ekeberg og nesten fram til Forfoten, er terrenget kronglete og uveisomt på alle kanter. Skogsbilveien ender for øvrig ikke så langt fra tuften etter hytta.


Den godt bevarte grunnmuren av tømmerhytta til Jølsen-familien ved Forfoten. Tømmerhytta må ha vært på over 50 kvadratmeter med to etasjer (grunnmurens utvendige mål er ca. 9,5 x 5,5 meter). Man vet ikke når hytta ble bygd, men den stod til ca. 1912-15. Legger merke til alle trærne som beveren har felt over grunnmurstuften. Foto: Lise Henriksen.

Omkring 1912-15 ble Forfot- hytta tatt ned og solgt, og den skal ha blitt satt opp igjen ved Nyland-smia i Ekebergdalen, der den visstnok fortsatt står.
Ragnhild Jølsens liv var på mange vis fullt av dramatikk og sterke opplevelser. Hun giftet seg aldri, men hadde flere kjærlighetsforhold til menn hun i realiteten aldri kunne få. Under et studieopphold i Roma 1905-06 traff Ragnhild den elleve år eldre, gifte kunstmaleren Karl Dørnberger fra Son, som hun ble hemningsløst forelsket i. Deres forhold vedvarte helt til Ragnhild døde brått på Solbakken vis á vis Ekeberg natten til 28. januar 1908. Hun hadde ennå ikke fylt 33 år. Dørnberger, som oppholdt seg på gården Børter akkurat da, ble helt fra seg da han fikk dødsbudskapet, og ville hoppe ut av vinduet i annen etasje. Eieren av Børter, Asbjørn Oppegaard, greide imidlertid å stagge ham, og Dørnberger levde ennå i 32 år.
Det verserte mange rykter om dødsårsaken, og den alminnelige oppfatning var nok at det var selvmord. Jens Bjørneboe slår i sin roman fast at hun vitterlig tok sitt liv! Riktignok hadde Ragnhild skrantende helse, og tidvis dype depresjonsperioder med selvmordstanker. Hun levde usunt med et høyt alkohol- og nikotinforbruk, ja, også inntak av morfin iblant. Og hun satt gjerne opp hele natten og skrev, og brukte jevnlig sovepulveret chloral. Men ifølge hennes to søstre, som Ragnhild bodde sammen med på Solbakken til hun døde, var det intet som tydet på at hun ønsket å ende sitt liv for egen hånd. Tvert imot; hun satt midt oppe i sine skrivearbeider, var forelsket og antakelig også gravid med Dørnbergers barn, og hadde planer for fremtiden. Barthold Butenschøn trakk etter nitidige undersøkelser den slutning at dødsårsaken trolig har vært en akuttt mageblødning som følge av noen uoppløste krystaller av sovepulveret chloral. Ragnhild Jølsen ligger begravet ved Enebakk kirke.

Artikkelen er basert på den foreliggende biografiske litteratur om Ragnhild Jølsen (se under), på et foredrag av Barthold Butenschøn i Enebakk historielag i mars 1992, på en tur/omvisning på Ekeberg med Ulf Oppegård og B.Butenschøn, arrangert av Søndre Aker historielag 5. juni 1993, og på opplysninger om hytta ved Forfoten av Ulf og Synnøve Oppegaard på Børter og Gunnar Fallet, Enebakk.

Anbefalt litteratur om Ragnhild Jølsen:
- Antonie Tiberg, Ragnhild Jølsen i liv og digtning. Aschehoug 1909.
- Øyvin Ribsskog, Ragnhild Jølsens saga. Ski, 1976.
- Kari Christensen, Portrett på mørk treplate. Ragnhild Jølsens liv og forfatterskap. Aschehoug 1989.
- Helge Norddahl, ...Tre kyss for den ensomme fugl. Syv essays om Ragnhild Jølsens diktning. Aschehoug 1991.
- Follominne - Årbok 1991, Artikkel av Barthold Butenschøn: En visjonær dikter. Glimt fra Ragnhild Jølsens liv og diktning.
- Jens Bjørneboe, Drømmen og hjulet. 1964 (skjønnlitterær dikterbiografi).

Ellers kan nevnes at Enebakk historielag har arrangert fire ”Jølsen-vandringer” sommeren 2008; til Ekeberg, Børter og Forfoten, alle med overveldende oppslutning, samt flere foredrag utover høsten - 08, i anledning hundreårs-jubileet for Ragnhild Jølsens død. Og i heftet ”Nytt fra Østmarka” nr. 4/2008, utgitt av Østmarkas Venner, har Cathrine Søberg skrevet en artikkel om ”Ragnhild Jølsen – bohemen fra Østmarka.”


Minnestøtten med bronserelieffet av Ragnhild Jølsen, reist i 1938, nederst i den vakre lindealléen mot Ekeberg gård. Foto: Lise Henriksen.