Ljanbroen forsvinder Omlægning av banen færdig i den nærmeste fremtid

I vår årsberetning for 2006 hadde vi på side 49 et bilde av jernbaneviadukten over Liadalen, med en liten undertekst. Verselinjene som fulgte etterpå, var opprinnelig gjengitt til slutt i det første referatet nedenfor. For å rekapitulere litt historikk om begivenheten, kan det være artig å gjengi to referater fra Akersposten, henholdsvis fra 3. og 27. februar 1925. Det første er det om ”Ljanbroen forsvinder.”, og deretter artikkelen om innvielsen av den nye traséen.

I den nærmeste fremtid vil omlægningen av jernbanen forbi Ljanbroen være færdig og Smaalensbanen vil dermed være en seværdighet fattigere. Det er nok mange nervøse sjæle som i aarenes løp har sittet med mavefornemmelser naar toget passerte broen, og som har trukket et lettelsens sukk naar man vel var over. For det var mange, især de første aarene, som næret den aller dypeste tvil om broens bæreevne, og som spaadde at den en dag vilde styrte i dypet. Men broen har holdt indtil nu, og hadde nok holdt i mange aar endda.
Ljanbroen blev bygget i 1876 og har altsaa nu henved 50 aar gammel og var den første av store viadukter som blev bygget av avdøde ingeniør A. Petersson.
Den bestaar av 7 fagverksspænd av smijern paa støpejernspillarer. I broens nordre ende er dessuten et stenhvælv med ca 9 m spændvidde. 6 av fagverksspændene har en spændvidde på 100` og det syvende 75`. Høiden fra skinnetop ned til dalbunden er ca 35 m: Broen ligger i stigning 1:100 og i 1500`kurve. Naar bortsees fra utskiftning av brosvillene, som oprindelig var av træ, med jernbjelker, har broen ikke undergaat nogen nævneværdige forandringer siden opførelsen. I 80-årene blev broen utsat for en sterk paakjending, idet en nærliggende krudtmølle sprang i luften. Den tok imidlertid ingen skade derav.
Broen har saaledes staat sin prøve og kunde vistnok blit staaende endnu i mange aar, hvis ikke forholdene hadde nødvendiggjort anvendelsen av tyngre lokomotiver og større kjørehastighet end nu tillatt paa den sterkt trafikerte Smaalensbane.
Broens konstruktør var som nævnt ingeniør Axel Petersson, en høit begavet mand. Han var født i Sverige og blev ansat ved de norske jernbaner i 1859, og fra 1865 var han chef for statsbanenes brokontor. Her gjorde han gjennem aarene utkast til de mange store og interessante broer ved de ældre driftsbaner ved hvilke han bragte nye ideer til utførelse. Hans pendelpillarer har vakt opmerksomhe overalt i den tekniske verden og hans konstruktioner for øvrig bærer præg av genialitet og kundskapsrigdom.
Han var ogsaa opfinder utenfor sit fag, og saaledes har han konstruert en roterende dampmaskin, to regnemaskiner, et fotografiapparat til optagelse av rundskuer m.v. Der er nu bygget en hel ny linje paa 3,4 km, som helt undgaar dalen. Arbeidet med ombygningen blev igangsat i 1917. Omkostningsoverslaget lød den gang paa ca 1,08 mill kroner, men det viser sig nu at det vil komme på ca 3.097 mill kroner.