Vi kom over denne artikkelen i Nordstrands Blad fra 7. mars 1942 og gjengir den nedenfor i sin originale språkdrakt. Bildet av den staslige byggmesteren i originalartikkelen er dessverre for dårlig til å gjengis. Som vi tidligere har skrevet i forbindelse med Ekebergbanens forlengelse fra Sæter til Ljabru i 1940 – 41, i artikkelen om Ekebergbanen i årsberetningen for 2002 – 03, så burde byggmester Hansen vært hedret med å få oppkalt en vei på Nordstrand etter seg.




Mannen som har bygd ”halve Nordstrand” feirer 50-års jubileum i år.
Peder Christian Hansen fikk sitt håndverksbrev i 1892

Det er ikke mange hus i Nordstrand som ikke byggmester H a n s e n enten har bygd eller reparert. Det gjelder kanskje mer de eldre husene, la oss si fra verdenskrigens slutt og bakover. Efter de tider har nemlig Nordstrand vokst med rivende hast og selv om entreprenørfirmaet Hansen og sønner har fulgt med tiden og utviklet sig, så skal det vel meget til å holde proporsjonaliteten.

Vi reiser ned og hilser på byggmesteren i hans store og vakre villa nede i Sanatoriebakken. Villaen bærer preg av en viss gammeldags soliditet. Den er en av de første villaer Hansen bygget på Nordstrand, og som alle husene den gang er den bygget i schweizerstil.
Som villaen så mannen, ikke hvad stilen, men hvad soliditeten angår. Han har i manns minne alltid båret bart og et stusset skjegg, han er middels høi, men røslig over bringen. Den rake ryggen, reisningen på hodet, øinene, alt minner om vilje og gåpåhumør, øinene smiler, men de har en kjerne av stål.
Jeg er født i Tune i Østfold, sier han, og jeg husker godt da jeg første gang kom til Oslo og Nordstrand. Det var i 1889 efter at jeg var ferdig med rekruttskolen. Da var jeg her et års tid.
- De arbeidet i bygningsbransjen ?
- Ja, der har jeg hørt hjemme siden jeg var en 8-10 år. Far var landtømmermann og reiste låver og staller og fjøs utover bygdene og vi sønnene var med. Som ung bygde jeg noen hus i Sarpsborg og var som sagt et års tid i Oslo. Jeg reiste tilbake til Sarpsborg igjen og tok borgerbrev som tømmermester der. Senere måtte jeg utvide svennebrevet til Oslo.
- Hvad kom det av at De valgte Nordstrand som boplass og virkeplass ? Ante det Dem at fremtiden skulde arte sig noenlunde slik den er blitt ?
- Ja, jeg må igrunnen si det. Jeg skjønte jo at det var store muligheter i et så vakkert strøk med jernbaneforbindele til Oslo. Brødrene mine var før mig på Nordstrand og en tid arbeidet jeg sammen med en av dem. Vi bygde i strøket ovenfor Nordstrand stasjon. Det var helt ubebygget der den gang, bare nakne fjellrabbene nedover. Vi måtte også anlegge vei, den nåværende Kastellveien. Den gikk fra Vingolfveien og op til Sanatoriebakken.
– Kastellveien var nemlig ikke gjennombrutt til Kastellet gård ved Ekebergveien den gang. Navnet Kastellveien var selvfølgelig ikke berettiget for gjennombruddet, og veien het da oprinnelig Brødrene Hansens vei. Brødrene Hansen kjøpte tomten av kjøpmann O. C. Bjerke som igjen hadde kjøpt en stor eiendom av Vestre Sæter. Den gamle hovedbygningen eksisterer forresten fremdeles. Det er det gamle, lave huset som ligger oppe på høiden bak Menighetshuset, rett bak Gressæter, det store gule, som også hørte til gården. O. C. Bjerke eide det meste av nåværende Nedre Nordstrand. Over hans eiendom gikk både Vingolfveien og Solveien som den gang også bar hans navn. Henholdsvis Nedre og Øvre Bjerkes vei, eller enda O. C. Bjerkes vei.
- Deres første hus på Nordstrand, herr Hansen, husker De hvad det var for et ?
- Ja det første huset jeg bygde her var Vingolf borti Cappelens vei, der ingeniør Axel F l i n d e r bor nå. Det er bygd i schweizerstil.
- Byggemåten den gang, er det stor ut vikling?
- Ja, det er sikkert. Til å begynne med tømret vi husene, laftet dem op. Jeg husker jeg engang laftet op noen hus her hjemme og sendte dem til Danmark, hvor de blev opført rett utenfor København. Senere blev det reisverk med planker. Nå hender det jo ikke at vi tømrer et hus.
Når vi bygde før i tiden, måtte vi skyte ut brønner og grave kloakk. Det var ikke alltid så greit å finne vann her på Nordstrand. De var temmelig dype mange av brønnene. Så måtte vi anlegge veier for dem var det få av. Og til sist før vi kunne selge huset måtte vi fylle på leire og jord til haven. Ja det siste er jo fremdeles tilfelle. Det er de ferreste steder i Nordstrand det er jordsmonn nok for have. Det er mest stein og atter stein. En mengde forstøtningsmurer måtte også til.
- De har kanskje litt å fortelle om de gamle dammene i Nordstrand ?
- Ja, de gamle dammene, ja, de var viktige nok de. Det var vannreservoarer, det. En stor del av bebyggelsen på Nordstrand fikk vann fra disse dammene om sommeren. De er opdemmet nesten alle sammen. Lindbekkdammen for eksempel hørte til Tyslævseter og forsynte gården med vann. Vi har funnet den gamle vannledningen ned til gården når vi har gravd på eiendommen. A n d e r s e n d a m m e n forsynte Vestre Sæter med vann. Det er jo lett å se at den er opdemmet og utgravd. Disse dammene ligger jo der enda som reserver for brannvesenet og som tomleplass for barna. Annerledes er det med B j e r k e - d a m m e n. Den var anlagt ved Øvre Bjerkes vei, oversiden, akkurat på toppen av bakken som kommer op fra Nordstrandsveien forbi gamle middelskolen. Ja, noen rester er det vel av den enda. Den forsynte en hel del av Nedre Nordstrand med vann. Det samme gjaldt Kastelldammen. De vet, den dammen ved Solveien inne på herr Andersens eiendom akkurat ved den store furua der Furubråtveien går nedover. Den forsynte også en mengde abonnenter med drikkevann. Det gikk ledning langs hele Furubråtveien. Ganske utenkelig nå, for nå er en nødt til å fylle den igjen for vannet står stille så det råtnet. Gamle Nordstrand forsvinner ser De, trenges tilbake litt og litt av gangen og blir glemt.
- Det var interessante trekk fra Nordstrand. De har vel adskillig mer å fortelle fra den tiden?
- De vet en har oplevd nokså meget, men en husker ikke så godt alt sammen. Jeg for min del har nå vært med i en mengde komiteer og hatt en masse forskjellige hverv og så videre. Jeg har for eksempel vært brannmester her ute i mange år. Det var en del store branner i den tiden. Villa N o v a brente, Fur ulund, K v i k n e, B e k k e l a g e t p o l i t i s t a s j o n likeså. Så var det noen skogbranner, jeg har vært skogbrannmester i mange år også.

Herr Hansen har videre vært medlem av byggekommisjonen i en årrekke. Branntakstmann, skjønn- og domsmann, medlem av husleienevnden er andre tillitshverv den høit skattede Nordstrandsmann har innehatt. Alltid har han vært villig når man har spurt ham og hans veldige faglige innsikt og store arbeidskraft har dratt mange tunge lass i land.
Jeg har alltid hatt det travelt, sier Hansen. Nå har jeg tid til å ta en pust, i det siste har jeg vært en del syk til og med, giktfeber. Å være syk hadde jeg aldri tid til før. Når en har 14-15 timers arbeidsdag bør en sove resten av døgnet
- De har hatt mange større arbeider i Nordstrand i det siste, er det ikke så ?
- Jo, det siste og største var Ekebergbanens kilometerforlengelse. Dessuten har vi bygd Kastellet brannstasjon, Handelshuset på Sæter og i Solveien, Småskolen på Nedre Bekkelaget og Akers Sparebanks gård på Holtet.
- Det var Deres firma som løftet taket på Nordstrand høyere skole også, og bygde en etasje til under det ?
- Det var så ja. Det var forresten et meget konstruktivt og egenartet arbeid.
- De har en stor arbeidsstokk ?
- Ja, og jeg holder den i arbeid året rundt. Jeg har enda folk i min tjeneste som har vært med mig helt fra jeg begynte her i Nordstrand. Enkelte er døde nå, folk som blev hos mig hele sitt liv. Der kan vi forresten se på hele utviklingen igjen. Den gang hadde en bygningsarbeider 20 øre timen. Kravene er steget adskillig nå.
Vi må være enige i det. Tidene har forandret sig og folk som har fulgt med og øinet mulighetene har skyndet på utviklingen og vunnet sig en sikker plass i livet. Hansen forteller at da han kom til Nordstrand hadde han arbeidshug og to tomme never. Nå er han innehaver av et stort entreprenørfirma. Det står respekt av slikt. Hansen kan ta det med ro de årene han har igjen, han har lov til det. Og sønnene sørger for at farens livsverk blir fortsatt.