DEN GAMLE HESTEVANNINGSTENEN PÅ SÆTERHJØRNET
Av Arne Sunde



Er det noen som husker den gamle hestevanningsstenen som sto på Sæterhjørnet til en gang i slutten av 1940-årene(?). Gutten står utenfor Undelies kolonialforretning i Ekebergveien og vi ser Østlies til høyre. Sydover i bildet ser vi Nordstrand kirke med sitt gamle tårn som sto frem til kirken ble forlenget i 1935, da det nye tårnet med den såkalte Akershus(festning)profilen erstattet det gamle. Bildet må være fra før 1925, da Pilbekken ble lagt i rør her. Vi ser rekkverket på broen over bekken ved foten av telefonstolpen midt i bildet.


Undertegnede så dette gamle postkortbildet for flere år siden og ble skikkelig sjarmert av det. Selv om nok fotografens hovedmotiv har vært skolegutten midt i Ekebergveien, var det særlig synet av hesten med ølkasser(?) på kjerrelasset, der den sto og drakk vann av en såkalt hestevanningssten på hjørnet utenfor der Krogsveen nå holder til, som festet seg hos meg. Minnene fra høsten 1955, da jeg var vikar på Fellesmeieriet i Schweigaards gate og etterpå Ullevål sykehus et halvt år før jeg skulle inn i det militære i januar 56 dukket opp igjen. Jeg opplevde faktisk den gangen å være kjørekar med hest og vogn på Karl Johans gate for å levere melkespann til restauranter (bl a Blom) og hoteller i Oslo sentrum. Senere på høsten kjørte jeg også med hest og vogn rundt mellom avdelingene på Ullevål sykehus med bl a rent og skittentøy og mat. Barndomsminner med høy kjøring dukket jo også opp.
Da Nordstrand Senterforening tok kontakt med historielaget i høst med forespørsel om vi hadde gamle bilder fra Sæter, som de skulle bruke i sin Nordstrandskalender for 2007, husket jeg igjen kortet og gjennom kontakt med Bekkelagshøgda Lokalhistoriske Forening (BLF) ble bildet fremskaffet og tatt inn i midtsiden i kalenderen over månedene juli – august. Forhåpentligvis er det mange som har fått kalenderen og hygget seg med bildene, der en del også ligger ute på lagets nettsider, www.sondreaker.com.

Uavhengig av ovenstående har jeg i flere år syslet med tanken om å få gjenoppsatt en slik hestevanningssten på Sæter. BLF fikk jo satt opp tilsvarende midt på Ekebergsletta ved Smedstua, der Simensbråtlinjen av Ekebergbanen krysset Ekebergveien i sin tid, men fortgang med min tanke ble det først i høst.
Jeg har også lenge vært kjent med at i hagen hos familien Raaholt i Åsryggen sto det en slik stein. Den sto opprinnelig i bunn av Ljabruveien der bakkene opp mot Klemetsrud begynner, dvs omtrent der Mortensrudveien nå tar av og i gamle dager veien inn til gårdsbruket Tangen gikk. En forespørsel til Raaholt på Sæterdagen i høst resulterte i et umiddelbart gledelig svar om at historielaget gjerne kunne overta steinen for flytting til Sæter. En kontakt med Senterforeningen og Nordstrand Vel resulterte også i bifall av tanken. Det fremkom dessuten at Senterforeningen har engasjert en ekstern landskapsarkitekt, Ragnhild Momrak, som arbeider med fremtidig design av Sæterkrysset. Hun fenget selvfølgelig også på tanken og vil overfor Oslo Vei foreslå en innplassering av steinen i det nye Sæterkrysset. En regulering av krysset ligger nok en god tid inn i fremtiden og spørsmålet om en mellomlagring av steinen kom opp, i og med at Raaholts skulle flytte fra Åsryggen.
At det mest naturlige mellomlagringssted måtte være på Nordseter gård syntes åpenbart, og en henvendelse om det til Nordseter Pensjonistforening ved Reidar Rasch resulterte i nok et hyggelig svar. Nå står altså steinen vel plassert på tunet på Nordseter og der blir den stående til den endelig kan settes opp igjen på Sæter. Om det blir vanntilførsel til drikkekaret er vel tvilsomt og likeledes om den kommer nøyaktig på sin gamle plass.

En henvendelse til Friluftsetaten om en flytting resulterte i at de en desemberdag stilte opp med tre mann, lastebil og en 4 tonns traktor med gaffeltinder, og vi ser av bildene nedenfor hvorledes den forløp.



Hva er så en hestevanningssten vil vel kanskje spesielt den yngre garde spørre? Det er kort og godt et stort drikkekar for hester, som i sin tid ble satt opp en rekke hensiktsmessige steder i gamle Aker og Kristiania/ Oslo da veitransport foregikk med hest og vogn eller slede om vinteren. Nå til dags kan vi vel si at etterfølgerne er gamle badekar slik vi ofte kan se stående rundt omkring i heste- og krøtterhager. De ble de hugget ut av solid Grorudgranitt og med cirkamålene 130 cm i lengde, 75 cm i bredde, 65 cm i høyde og 15 - 20 cm i veggtykkelse, vil jeg nok tro de veier godt over en tonn eller enda mer. Det måtte være litt av et slit i sin tid å få dem på plass der de skulle stå, og jeg vil tro de helst ble flyttet på plass med slede om vinteren, da de tyngste transportene som regel foregikk.

I vårt område var det så vidt jeg vet, satt opp hestevanningsstener flere steder. Foruten de to stedene som er nevnt, i Ljabruveien og på Sæter, sto det en i Enebakkveien i Skullerud- dumpa og det har vel også stått en i bakkene opp fra byen lenger inn i Enebakkveien. Likeledes sto det også en i Kongsveien og jeg vil gjerne ha verifisert om den sto på toppen ved Jomfrubråten omtrent. Er det noen som kjenner til flere plasseringer, så hører jeg gjerne om det. Jeg mener at de fleste steinene ble fjernet ved veiutvidelser og senere asfaltering etter hvert som behovet for dem minsket i det biltrafikken tiltok.
Under krigen 1940 – 45 skjedde det lite, så det var vel på slutten av 1940-årene og senere at de forsvant.

Jeg synes i et hvert fall at det er svært hyggelig at det nå er tatt vare på to stykker i vårt område som et lite minne om en forgangen tid. La oss håpe at den endelige plassering på Sæterkrysset ikke ligger altfor langt inn i fremtiden!