Artikkelen sto i Historielagets årsberetning for 2001 - 2002
ERIK ÅHLANDER:
HVEM VAR ERLING SCHIØTZ?
I Historielagets årsberetning for 2000 – 2001 er det gjengitt et gruppebilde datert 17. juni 1916. Bildet viser 4. middelskoleklasse på Nordstrand. I bakerste rekke troner herr Schiøtz, trolig i egenskap av klasseforstander. I en fotnote blir det gjengitt at hr. Schiøtz bl. a. fikk en vei på Nordstrand oppkalt etter seg.
Hvem var så Erling Schiøtz?
Som kommunepolitiker gjorde Schiøtz en betydelig innsats. Han var medlem av Aker herredstyre i 11 år, medlem av formannskapet i 8 år. To ganger var han ordfører. I tillegg hadde han en lang rekke verv: Styremedlem i A/S Ekebergbanen, Aker kom. el.verk for å nevne noe. Et viktig verv hadde han som medlem av Kirkekommitèen av 1933. Denne komité hadde som mandat å forestå utvidelse og fornyelse av Nordstrand kirke. Arbeidet ble sluttført i 1935. Bl. a. fikk kirken den gang sitt nåværende karakteristiske tårn med korset på toppen. Utførende arkitekt var Georg Greve.
Kommiteen måtte tåle noe kritikk, meningene den gang var delte. Men slik er det gjerne når noe nytt skapes. Nå i ettertid er det vel enighet om at bydelen har et både verdig og vakkert gudshus.
Yrkesmessig var Schiøtz sterkt knyttet til skolen. Også her gjorde han en betydelig innsats. I 1916 ble han ansatt som lektor (fagene historie og engelsk) ved den dengang prestisjetunge Borgerskolen i Osterhaugsgaten i Kristiania. Denne skolen (som institusjon) var blitt opprettet allerede i 1812. Fra 1931 virket han som lektor ved Vahl høyere skole i Oslo, fra 1933 som inspektør. Sin karriere startet han ved Nordstrand middelskole i 1908. Denne skolen var Agnes Thorsens og Abraham Breiens skaperverk fra 1899, en privatskole på høyt pedagogisk nivå. Kanskje var det ingen tilfeldighet at han begynte sin lærergjerning nettopp her ved denne skolen.
Som skolemann var Schiøtz regnet for å være streng. Han krevde disiplin og orden i rekkene. Sleiv og slurv godtok han ikke. Schiøtz var høyreist og rank, også rent fysisk. Av ham sto det respekt. Tukling med skriftspråket (”de og dem” bl. a.) nyttet ikke under hans kateter. Ta vare på kulturarven, formante han.
Styret i gymnasiastsamfunnet ”Frysja” lærte ham å kjenne fra en litt annen vinkel. Det var nemlig slik at møteprogrammene måtte godkjennes av skolen., d. v. s. Schiøtz. Ved disse regelmessige møtene på hans kontor var han annerledes enn i klasseværelset. Uformell, imøtekommende og gjerne med en liten spøk eller en relevant historie. Han var jo kunnskapsrik. For øvrig blandet han seg ikke inn i styrets arbeid og hans formelle godkjenning ble ikke oppfattet som noen form for sensur. Det samme gjaldt arrangementet av den årlige soarè.
Skolebiblioteket ble opprettet i hans funksjonstid. Det er uvisst om Schiøtz var opphavsmannen til denne nyvinningen. Trolig hadde han en finger med i spillet
også her.
Skolemannen Erling Schiøtz var nok streng. Men ikke strengere enn at han – for åpen klasse – på sin 60-års dag av avgangsklassen ble hedret med tale og vakre blomster.